Kirken er plassert i tomtens sørvestre del slik at det verdifulle terrenget tas vare på og beholdes intakt. Selve kirkebygget med tårnet i fonden ligger i det visuelt sett frieste området. Dette for å gi en klar og markant posisjon i landskapet. Det er prioritert å gi kirkebygget og tårnet en tydelig plassering.

Kirkebygget og de øvrige funksjonene er plassert på et platå som tilpasset landskapet mot nordvest og nordøst, mot syd kommer platået frem med en markant form hvor kirketårnet utgjør avslutningen. Denne vurderingen medfører at kirkens fondvegg ikke vender mot øst som tradisjonen tilsier, ut fra en helhetsbetraktning fravikes dette prinsippet.

Anlegget har en hovedside mot sydøst som er en opparbeidet og kultivert plass med adkomst, parkering og forbindelse til kirkegården. Den andre siden er den urørte naturen hvor et stort antall av de flotte furutrærne og skogsbunnen er urørt. Natursiden utgjør den meditative delen av anlegget, de mindre sakrosankte rommene vender denne veien.